Farger

 

Gult, tenker jeg. Gult må da bli fint. Tidløst, kler mørkt treverk, utradisjonell farge til meg å være, lyst i et rom som ellers kan oppleves som litt mørkt. Foreløpig går jeg for gult.

Det er blitt høst i Rokoberget. Bjørketrærne lar bladene fare for det minste vindpust. Det regner med løv når jeg går min vante morgentur innover i skogen, heretter med ullgenser og skjerf.

Grublet

Jeg har grublet på dette med farger lenge og synes det er vanskelig. Tidligere bare bestemte jeg meg og kjørte på. Nå spiller flere ting inn.

Blått er ikke bare blått. Her ser du veien frem til riktig nyanse.

På hell

Malesesongen er strengt tatt på hell. I alle fall utendørs. Innendørs også, om du ikke har varme på. Med linoljemaling stopper sesongen litt av seg selv. Jeg merker det på hagemøblene også. Heretter drøyer tørken mellom hvert strøk.

Det høstes i Nordengen. Fra solnedgang går skumringen raskt over i tussmørke. 

Per Anders Gjørsli

Jeg har invitert Per Anders Gjørsli innom Nordengen. Han forhandler linoljemaling og holder til i Furnesåsen utenfor Hamar. En nødvendig adresse for alle oss som sitter med gamle hus. Eller jobber med dem. 

Utsikten fra kontorpulten hans er formidabel. Fra Skreiafjellene i sør, over Neslandet til langt nord i Ringsaker. Den  dekker omtrent nedslagsfeltet hans også. Mjøsregionen. Pluss deler av Østerdalen. Ofte gårdsbygninger, men ikke bare. Til meg leverer han all maling til møbelproduksjonen.

Hagemøbler er ofte malt hvite eller grønne. Men en blå benk i hagen fanger blikket. 

Nyanser

"Vår lokale leverandør", pleier jeg å introdusere ham som. Eller så sier jeg at han er en magiker når det kommer til farger. I Disen Kolonial har vi hatt kunder med helt bestemte fargenyanser for øyet til hagemøblene sine. Folk som har sittet på telefonen og kommentert bilder vi har sendt over mens han har finjustert malingen. Det er intense forestillinger. En slags malingens "minutt for minutt" helt til vi er i mål. Resultatene har brakt stor lykke. Alltid.

Å blande maling til rett nyanse er tålmodighetsarbeid. Ikke sjelden ligger det en times arbeid bak en nyanse før kunden er fornøyd.

Holstad

Som med hagemøblene mine, sprang hans malingskarriere ut av egne behov. Da han kjøpte gården Holstad i 1999, hadde våningshuset 1950-tallets umiskjennelige karakter. Dette var ti-året da nordmennene ristet av seg krigens gråhet og mellomkrigstidens turbulens.

Mangt et bolighus ble modernisert og skiftet ham i denne perioden. På Holstad ble det både ny kledning, nye vinduer og kan hende også nytt tak. 

Sveitserstilen som hadde dominert norske bygder like frem til krigen, ble skrelt av husene i denne perioden. Verandaer ble revet og fasader forenklet. Den vidunderlige eternitten herjet landet rundt og tak ble senket i de mange høyloftede stuer. Tilbake sto husene som nyklipte sauer, ribbet for sjarm og uttrykk. Men de var blitt tidsmessige.

På sitt vis.

Hvilken farge skal jeg velge når jeg nå innreder nytt kontor? Og til vinduene? Per Anders tester ut ulike farger mot uthusveggen.

Tilbake til det som var

Per Anders ville tilbakeføre bygningen, eller i det minste ta tilbake noe av det som hadde vært. Det betød nye vinduer, ny kledning og nytt tak. Huset var ikke malt siden 1958, altså 40 år tidligere, så med nytt panel sto også maling på lista. 

Du skal vel ...

En venn av ham, Magne Thorleifsen, den gang museumsbestyrer i Trysil, så på ham og sa: - Du skal vel bruke linoljemaling?

Hadde den tanken slått ham?

Han rister på hodet. Den gangen var det ikke så mange andre som sa slike ting. Thorleifsen anbefalte malingen fra Ottossen Färgmakeri i Genarp, Sverige, som også hadde en norsk forhandler.

Per Anders har forhandlet Ottossons maling i mange år.

Ottossons

Han fulgte rådet, men bestillingen strakk ikke til. Han etterbestilte mer, men fikk feil nyanse. Dette var hans første erfaring med linolje og naturlige pigmenter, Han ringte den norske leverandøren og ble henvist til fabrikken i Sverige. Han satte seg i bilen og kjørte til Genarp og fikk malingsspannene justert til riktig nyanse. 

Siden har det blitt mye "learning by doing". 

Forhandler?

Etter omvisning på fabrikken, ble han spurt om han ikke også ville bli forhandler. Og det ble han. 

Siden høsten 2001 har han holdt det gående med utsalg på gården. Først i et skjul utenfor tunet, siden i et nyinnredet butikklokale i den gamle stallen. Et lokale som ikke bare er en betydelig standardheving, men også forteller om den økende profesjonaliseringen vi nå ser innenfor bygningsvernet. Kulturminnevern er blitt et marked, nye aktører melder seg på og virksomhetene flytter fra uthus og bakgårder til butikker på gateplan.  

Per Anders er del av en trend.

Det har blitt mange samarbeidsprosjekter etter hvert. Her fra våningshuset på Bekken i Stange. 

Jubileum

Han har vært med på hele reisen og nå i 2026 kan han notere seg for 25 år i bransjen. Hans første leveranse gikk til Domkirkeodden på Hamar. Siden har museer vært en trofast del av kundekretsen hans. Men flere og flere huseiere ringer inn bestillinger.

Jeg har bestemt meg for å male kontorveggene mine. Men først blir det to omganger med kvistlakk.

Kvist

Jeg viser ham veggene i mitt nye kontor. Rommet er ennå ikke ferdig panelt. Jeg skal ut av leide lokaler på Bøndernes Hus i Løten og inn i Nordengen. 

Dagslyset siver inn gjennom nyrestaurerte dører og vinduer fra to kanter, men bare i den ene enden av rommet. En mengde kvister åpenbarer seg. Furupanel. Lyse bord som kommer til å mørkne om jeg ikke foretar meg noe. Jeg har alltid drømt om et rom med tapeter, men det blir ikke.

Ikke denne gangen heller.

Er to strøk med kvistlakk tilstrekkelig? Per Anders mener det.

Tørke litt

- La rommet stå litt, ha tålmodighet, sier han. - Kan du fyre her inne, er det en fordel. Høsten er våt og kjølig med høy luftfuktighet. Materialene bør ha under 15 prosent fuktighet når du maler. Dessuten må du kvistlakke. Helst to strøk. Dette er fete furubord og slik vil det være i mange år fremover. Kvistene vil blø om du ikke lakker over. Lakken tørker raskt, så du kan ta veggene to ganger samme dag. Det går fint. Vil du ha slette, perfekte vegger, bør du også sparkle. Enten med linoljekitt eller linoljesparkel. 

Jeg rister på hodet og vil ikke ha feilfrie vegger. Det uperfekte gir større slingringsmonn for det som ellers skal inn her. Dessuten blir det hyller, så hvor viktig er det da at veggene ser ut som et Colgatesmil?

Det er mye pent å si om linoljemalingen. Den er drøy, dekker godt, er uten løsemidler og gir fine overflater.

Fordi vi vil ha det

Jeg tror jeg er ganske representativ for kundekretsen hans. En av dem som vil ha linoljemaling fordi jeg vil ha det. Den er lett å arbeide med, er drøy i bruk, inneholder ikke løsemidler, har naturlige pigmenter og dekker godt. Dessuten utvikler den seg fint over tid, og ikke minst, den er diffusjonsåpen.

Eirik Gimle fra Gimle Tradisjonshåndverk på Lena, Toten, stikker fingrene inn en råtten lafteknute. Låven ble malt med diffusjonstett maling for 12 år siden.

Råteskader

Jeg har sett fryktelige eksempler på diffusjonstett maling der tømmervegger har råtnet opp bak den glinsende overflaten. Diffusjonsåpen, betyr at materialene får puste og kan slippe fuktigheten ut. Selv bruker jeg bare linoljemaling, ute og inne, men ikke minst på på Disen Kolonials kolleksjon av historiske hagemøbler.

Rufsete vinduer i et tidlig stadium av restaurering. Under malingen kommer tettvokst, friskt trevirke til syne.

Ett strøk, kanskje to

Hva med vinduer og dører? De siste dagene har jeg skrapt ned vinduer fra 1920-tallet, hentet ut av et rivningshus i Løten for mange år siden. I utgangspunktet så de forferdelige ut. Lag på lag med maling og klatting med kitt. Så skrapte jeg dem rene og fant feit og fin tettvokst furu. Ikke tegn til råteskader. Slettens Vøling i Romedal har laget nye karmer og nå er de på plass i veggen. 

Men kan jeg male dem i høst?

- Du kan fint grunne dem, sier han. Ett strøk, kanskje to. Eller ingen. De tåler fint en vinter uten maling også. Før i tiden valgte de mørke farger på rammene for at vinduene skulle virke større på avstand. Hengslene maler du også, såfremt de ikke er rustne. Da pusser du dem med messingbørste og gir dem et strøk jernmønje før maling.

Vinduene er kommet på plass i sine nye karmer, men fremdeles gjenstår det maling. - Ingen hast, sier Per Anders.

Gulvbord

Kan hende velger jeg det siste alternativet. Dagene blir stadig kortere. Og råere.

Jeg har bygget meg en svalgang også. Med tregulv. Foreløpig ubehandlet og for så vidt skjermet for vær og vind. Likevel, vil han foreslå meg noe for den også?

Vinduer før og etter restaurering. Så lette å ofre, så synd og kaste.

Olje gulvet?

- Bioimpressjonsolje, svarer han. - Det samme som du ellers kan bruke på hagemøblene når malingen etter hvert begynner å kritte. Den frisker opp og binder pigmentene og skaper en hard overflate. Fargeintensiteten gjenskapes. Her vil den trenge godt ned i i treverket. Men du behøver ikke. Dette gulvet klarer seg godt uten.

Han tester en ny farge opp mot den værbitte uthusveggen. Ingen av bygningene i Nordengen er malt.

Den gang

Kanskje var det jungeltelegrafen som hjalp ham i gang. Han malte sitt eget hus, og deretter begynte ryktene å gå om at det var linoljemaling å få tak i. Hedemarken var heldig, for her fantes det ingen andre forhandlere mellom Oslo og Trondheim den gangen. Ville folk ha linoljemaling, var det enklest og selv ta turen til Sverige. Men nå, nå når han er veletablert med både Ottossons maling, norske Linomal og dessuten terrasseoljer fra Møretyri?

Også maling forteller en historie om skiftende smak og motens luner. Her et nærbilde av verandadører som opprinnelig kommer fra en 1950-tallsvilla på Hamar. 

Farger og nyanser

Før 1950 var linoljemalingen tilnærmet enerådende i Norge og mangt et hus ble opprinnelig fargesatt av lokale malere. Håndverkere som blandet farger etter egne resepter og skjønn. De rev pigmentene selv eller kjøpte dem i pulverform. De skapte farger som ikke finnes i noen fargevifte eller har noen NCS-kode. Farger som i dag må spesialblandes på stedet. Men selv da kan den rette nyansen være vanskelig å treffe. Han snakker om "sparsommelighetsmaling". Om det ene transparente strøket som folk unnet seg i hus som Nordengen. En maling som fargesatte tynt og ikke skjulte treverket under.

Bøndernes Hus i Løten sto ferdig i 1935 og ble fargesatt i henhold til den norske fargelære. Blått, gult og en rusten rødfarge, samt gull, går igjen i den store salen.

Veggene forteller

For også farger sier noe om økonomi og materielle forutsetninger. Det fantes dyre pigmenter og rimeligere pigmenter, farger med høy og lav status. Alt etter hvilke hus og værelser som skulle fargesettes.

I våre dager er pigmentene finere malt og oljene renere. Dessuten har maskinene overtatt det manuelle arbeidet med å produsere malingen. Og ikke alle ingredienser er lenger tillatt. - Mye er som før, sier han, - men ikke alt.

Nylig lanserte Malermester Studsrud på Ørje et nytt fargekart med historisk maling.

Verden i forandring

Jo, verden er blitt en annen i løpet av disse 25 årene. Vi har fått en hel stab av tradisjonshåndverkere, bygningsvernrådgivere, bygningsvernbutikken Gamle Trehus på Hamar og en ny generasjon bevisste huseiere. Godt hjulpet av media og en økende miljøbevissthet vokser interessen for bygningsvern. Det er ikke uten grunn at det var den folkekjære byggnadsantikvarien Erika Åberg fra SVT-serien "Det sitter i väggarna". som nylig holdt foredrag da Malermester Studsrud på Ørje i Østfold lanserte sitt historiske fargekart.

Langt flere er blitt oppmerksomme på linoljemalingen. Fremdeles utgjør eldre bygningsmasse nok hovedtyngden av kundekretsen, men kundene selv blir yngre. 

Og flere.

Også i Norge er byggnadsantikvarien Erika Åberg et kjent og kjært ansikt for mange. Her med musikeren Trygve Skaug fra Ørje..

Autentisitet

Folk vil ha tilbake de gamle, autentiske fargene. Fra tiden før Norge gikk i hvitt, svart, grått og beige. Norge anno 2026 er et fargeløst land, men linoljemalingen viser at en ny bevissthet er på vei. 

I alt som er "fake", seirer det som er ekte. Denne teksten er for eksempel skrevet lysår unna kunstig intelligens. Tradisjonshåndverk rekrutterer ungdom på jakt etter et meningsfylt arbeidsliv. Mat- og drikke søker seg mot lokale råvarer og tradisjoner.

Jukser du, taper du.

Den kalde gangen var tidligere et nødvendig onde du måtte passere mellom rommene. Her fargesatt med et tynt malingsstrøk.

Tynne strøk

- Lange, tynne strøk, sier han. På vegne av dem som har fulgt denne teksten helt hit har jeg spurt ham om bare ett eneste malingsråd.

Men hva er "tynne strøk"?

Han skotter bort mot veggen og svarer: - Tynne strøk er når tre liter maling rekker til 45 kvadratmeter flate. Eller aller helst 50 kvadratmeter. Det kan nesten ikke bli tynt nok. Og, la meg legge til, bruk også litt penger på penslene. Velg dem som har naturbust. De fordeler malingen jevnt utover flaten og gir et fint resultat. Behandler du dem pent, varer de dessuten lenge. Rengjør dem etter bruk, og heng dem opp i et syltetøyglass med rå linolje som dekke busta til neste gang.

Ja, hva skal jeg gjøre med bakelitt som er tilsølt med maling?

Bakelitt

- Bare én sak til. 

Jeg peker på dørvrideren i bakelitt, tilsølt med gammel maling. 

- Hva gjør jeg?

- Bruk linoljesåpe i fast form, altså den som har en geleaktig konsistens. Smør inn bakelitten, plastre med folie og la det stå natten over. Så vasker du av, og setter inn bakelitten med kokt linolje til slutt. 

- Den blir som ny. Veldig enkelt.