Bygg reis deg

 - Er det noe pent å si om kontaineren? Sveinung  Sletten tenker seg om. 

Og tier.

Det skjedde på et øyeblikks innskytelse. Inspirert av Hannes Guåkers landhandel på Nes virket tanken om å kjøpe en brukt kontainer besnærende. Så å si et fiks ferdig maleverksted for Disen Kolonials hagemøbler. Bare å pakke den inn i isolasjon, smelle på panel og sette på et tak. 

Hanne kjøpte en gammel Moelven-brakke og en brukt kjølekontainer, satte dem sammen og vips, var butikken hennes klar til åpning.

Det var i alle fall slik det så ut med mine øyne. 

Forbildet mitt, Hannes landhandel på Nes i Ringsaker. En gammel Moelvenbrakke og en brukt kjølekontainer panelt og utstyrt med nytt tak. Et besøk verdt.

Som tenkt, så gjort

Ketil Kjenseth bød på kontaineren for meg og Brit Angell Johnson tegnet ut forslaget til nytt uthus i Nordengen. Kontaineren skulle være kjernen i det hele og bestemte byggets høyde og bredde. Tomta la  rammene for lengden. Dessuten, det skulle fungere som maleverksted for møbler, ikke ta luven fra de andre uthusene, men heller ikke være for puslete. Bygget skulle kles med umalt panel og tekkes med  bølgeblikk. Vi hang på en liten veranda mot sør til glede for ettermiddagsdøsen. Gjenbruk, ombruk, sirkulærøkonomi og kortreist. Honnorordene sto i kø. 

I mitt hode.

Lenge sto kontaineren litt på halv tolv i innkjørselen. Nesten 3 x 3 meter og 2.60 meter høy. Målene la føringer for uthuset.

En blå kontainer

Kontaineren ble levert med kranbil i oktober 2024 og plassert midlertidig i innkjørselen. Så gikk vinteren og våren. Sommeren 2025 ble til høst.

Rokoberget fotografert fra fly på 1930-tallet. Nordengen ligger til høyre i bildet. Jordbrukslandskapet er velskjøttet. I dag trues store områder av gjengroing. Foto: DigitaltMuseum/Widerøes Flyveselskap.

Mange hensyn

Lokaliseringen var alt annet enn tilfeldig. Det nye uthuset ble lagt på tuftene til den tidligere låven. Den skal ha ramlet ned tidlig på 1970-tallet og ga fritt leide til nordavinden. I Nordengen kan den være  bister. Og vinden er blitt mer intens de senere årene. Så var det grensen til naboeiendommen i nordvest, og de hellige bjørketrærne som gir slik fin skygge på varme sommerdager. Med andre ord, mange restriksjoner og begrensninger. 

Vi skriver høsten 2024. En gravemaskin gjør grovarbeidet med byggegrunnen.

Maskin og håndkraft

Byggegrunnen ble delvis gravd ut for hånd. En maskin tok unna det verste, men jo nærmere jeg beveget meg det tørrmurte fundamentet til den gamle låvebrua, jo større forsiktighet krevdes det. 

Jeg grov, målte ut lengde og bredde for å se hvordan uthuset ville te seg på tomta.

Røtter og stein

Det manglet ikke på røtter og stein. Men til slutt kunne jeg slå ned stolper, spenne opp tråder og danne meg et bilde av plassering og størrelse. Det så passe stort ut.

Planene ble presentert for kommunen. Det er greie folk. Våningshuset i Nordengen er registrert i Sefrak, eiendommen ligger i et LNF-område og anlegget er notert i Løtens kulturminneplan. Altså enda flere hensyn.

Nordengen er et tidligere småbruk og bygningsmassen her legger sterke føringer for nye hus.

Innimellom

Møtet med kommunen gikk fint og veien lå klar for neste steg. Den som bygger for evigheten, har ingen hast. Derfor har avtalen med Sveinung og karene hans hele tiden vært at de kan gjøre arbeidet innimellom andre prosjekter. 

Uthusene i Nordengen har et enkelt uttrykk. Umalt panel, mye bruk av bakhon som panel, bølgeblikk på pulttak eller saltak. Alt legger føringer for de prosjektene jeg selv iverksetter.

Tettvokst

Materialene kommer fra Løten Bygdesag. Tar du en plankebit derfra i den ene hånden og en stump fra et ordinært byggevarehus i den andre, kjenner du vektforskjellen, Virket er så tettvokst at du knapt klarer å skjelne årringene. 

Pris er én faktor når du bygger, men kvalitet på håndverk og materialer er viktigere. Det svir kanskje litt der og da, men er fort glemt etterpå.

På Hedemarken er vi heldig stilt. Vi har både Løten Bygdesag som kan levere materialer og håndverkere som kjenner sin besøkelsestid.

Hellende terreng

Kontaineren ble løftet på plass og hviler på natursteinsfundamenter, slik tradisjonen er her. Terrenget terrassert nordøstover og mellom nivåene skiller det flere meter. Det kommer jeg tilbake til.

Bit for bit

Så reiste bygget seg rundt kontaineren. Delvis forberedt som ferdig kuttede materialer og levert stykkevis og delt. Malerverkstedet skal brukes vinterstid, ikke minst som vinteropplag for pelargonier og er derfor isolert under, over og på sidene. I min bransje bruker vi gjerne trefiberisolasjon fra Hunton på Gjøvik. 

Før jul i 2025 begynte uthuset å ta form.

Tre rom

I tillegg til malerverkstedet kommer det to mindre, ja egentlig bittesmå, uisolerte lagerrom. Altså, i alt tre rom. Alle med med separate dører inn fra verandaen.

Kontaineren er polstret på alle kanter. Det blå feltet skal skjæres ut og gi plass for verandadørene. Utenfor blir det en liten overbygd sitteplass under bjørketrærnes løvkroner.

Verandadører

Nå, i skrivende stund, står bygget der. Uten panel og med et tak som mangler lekter og ny bølgeblikk. Dessuten savner det verandadørene som skal slippe dagslyset inn. Gjenbruk de også og opprinnelig fra et 50-talls hus under renovering på Hamar.

Verandadørene skal settes inn på sørveggen. De kommer fra et 1950-talls hus på Hamar og har vært lagret i flere år. Møbelsnekker Thomas Arthur Andresen vil få dem til å skinne igjen. 

Til rehabilitering

Lenge siklet jeg på dem inntil jeg en dag fattet mot og spurte om å få overta dørene. Nå står de i verkstedet til Thomas Arthur Andresen, møbelsnekkeren, og venter på rehabilitering. Det vil bli de vakreste dørene i Løten. Et smykke for huset og et signal om at dette er mer enn et vanlig uthus. De vil gi utsikt til hagen og slippe dagslyset inn.

Mars 2026. På avstand nede fra veien synes jeg uthuset likesom blir mindre og mindre.

For smal eller lav?

Men, og det er der jeg er nå. Her om dagen tok jeg meg en runde rundt bygningen. Fotograferte den fra alle vinkler for å danne meg et inntrykk av hvordan den egentlig harmonerer med resten av Nordengen. Er den for høy, for smal, for kort eller lav? Det er slike ting en helst bør ha avklart på forhånd. Men, men.

Sett ovenfra flukter uthuset bra med det som ligger nedenfor.

Nivåer

Terrengnivåene gjør at den oppfører seg ulikt, alt etter hvor du står. Fra kjøkkenvinduet føyer den seg fint inn i terrenget. Nedenfra reiser gavlveggen seg minst fem meter opp fra der jeg står nå og kikker på den. Når jeg kommer kjørende oppover fra Rokosjøen derimot, ser det snarere litt puslete ut. Det akkurat som uthuset krymper litt for hvert spikerslag. 

Fra oversiden ser du det knapt, fordi terrenget her ligger minst to meter høyere enn fundamentene.

Mars 2026: Uthuset sett nedenfra rett før påske. 

Men kontaineren?

Men hva med utgangspunktet for det hele? Kontaineren. Var det mer et innfall enn egentlig en god idé?

Tja, det kan se slik ut. I alle fall har det blitt litt ekstra plunder.

- Er det ikke noe pent å si om den? Jeg spurte Sveinung en dag han var forbi.

- Den brenner ikke, svarte han.

Og det er vel sant.

Disen Kolonials hagemøbler håndverksproduseres etter historiske forelegg på Hedemarken. Vi fargesetter dem med svensk linoljemaling fra Per Anders Gjørsli i Furnesåsen. Produksjonen vår gir arbeid til flere og stolthet til alle.