- Hager er like viktig som husene selv, sier byantikvar i Fredrikstad kommune, Tormod Hundsnes Førre.

Vi sitter under trærne i en av byens gamle hager på Cicignon. En gammel trevilla. Vel ivaretatt. Med originale vinduer og fine snekkerdetaljer. Og en hyggelig, skjermet hage. Hele strøket er gammelt med hus som kler hverandre innbyrdes og som vitner om byens industrielle gullalder.

Kan gamle hagemøbler også være en nyhetssak? Det ser slik ut. Her byantikvar Tormod Hundsnes Førre og journalist Pernille Storhaug Dalene fra Fredriksstad Blad.

Hagemøbler

- Det er helheten som er viktig. Miljøet. At de ulike elementene snakker med hverandre og at det gamle huset ikke blir fremmedgjort i sine hjemlige omgivelser, sier han.

- At du finner stauder med tradisjon fra området, at epletrærne får lov til og bli personligheter med sine vridde, hule stammer. At møblene, for det er dette er som er mitt poeng her i dag, også glir inn og ikke oppleves som uromomenter. Møblene må ikke nødvendigvis være gamle, men de bør ha kvaliteter som snakker med omgivelsene i materialvalg, farge og form.

Husker du den gangen...? Hagemøbler er minner og historier. Foto: DigitaltMuseum/Stiftelsen Nordmøre museum.


Den glemte historien

Han kikker bort på noen eldre victorianske møbler som står ved hushjørnet. Hvitmalte. I støpt metall. I en gammel industriby som Fredrikstad skal en ikke la seg overraske av slike, selv om de opprinnelig nok har sitt opphav i England eller på kontinentet. Men her i Østfold skal du ikke lenger enn til de svenske jernbrukene for  å finne tilsvarende møbler. Opprinnelig støpt i jern og derfor blytunge, i våre dager produseres de i aluminium eller andre lettere legeringer. Kanskje ble slike møbler også produsert i Norge, men vi vet altfor lite om de norske hagemøblene. De har gått under radaren i norsk kulturhistorie. Og folk reiser gjerne til Sverige i dag for å finne seg tradisjonsmøbler til utebruk. 

Og det er nettopp derfor vi sitter her under trekronene denne tirsdagen.

Modell "Sørlandet" er en tidligere vinner fra Mandal. En fin og enkel benk som ikke var helt uvanlig i mellomkrigstiden.

Fra uthus og loft

Denne uka går byantikvaren ut med en henstilling til Fredrikstads befolkning om å lete etter byens gamle hagemøbler. Bord, benker, blomstertrapper og pidestaller. Alt som en gang møblerte de luftige verandaer og prydet byens hager, men som til slutt ble stuet bort. Eller allerede er kastet eller brent. Visst var de vedlikeholdskrevende , men også fulle av sjarm, minner og historie. Med seg har han Fortidsminneforeningens lokallag og Disen Kolonial.

- Det er nettopp derfor vi vil ha dem frem igjen, sier han. - De er kulturhistorie god som noen.

Gamle hagemøbler kan være så mangt. Her en klappstol som er inspirert av et portugisisk forbilde.


Mangfold

Ved å oppfordre folk til å lete, håper han at vi får et bedre bilde av det mangfoldet som en gang fantes. Og dette handler ikke bare om hager, men også håndverk, materialer og utforming.  

- Dette er ofte historie uten signatur, siden snekkerverksteder sjelden merket sine møbler.

- Målet med kartleggingen er å finne et møbel som kan kopieres og som kan knyttes til Fredrikstad, sier byantikvar Tormod Hundsnes Førre. 


By og bygd

Og hans etterlysning går ikke bare til byen, bare så det er sagt. Fredrikstads frodige omland inviteres med i leteaksjonen. Nabokommunene også, men først og fremst Fredrikstad.

Tradisjonelt har hagemøbler vært håndverksprodusert. Mindre verksteder brukte vinteren til å lage det som skulle selges neste sommer. Her tre benker til rundt bord. 


Impulser og forbilder

- En by og et område med så god økonomi og tette kontakter til kontinentet, må ha latt seg inspirere av den europeiske hagekulturen, også sier Førre.

- Men vi snakker om møbler av alle slag, ikke glem det. Av og til kan de være snekret sammen av enkle kassebord, andre ganger kan det stå en arkitekt bak. Og et profesjonelt verksted.

Disen Kolonial har produsert historiske hagemøbler siden 2012.


Disen Kolonial tremøbler

Kartleggingen skjer i nært samarbeid med Disen Kolonial tremøbler, som lenge har håndverksprodusert og solgt historiske hagemøbler etter gamle, norske forelegg.

- Målet med kartleggingen er å finne et møbel som kan kopieres og som kan knyttes til Fredrikstad. Så og si Fredrikstads egen benk, bord eller hagestol, sier han.

Karoline Sundsrud eier selv en gammel eiendom med ni bygninger. Til henne sender du dine bilder og tekst. 


Når du har et møbel, hva da? 

- Hva vil du at folk skal gjøre?

- Jo, ta noen bilder av møbelet. Husk at det skal være utført i tre og helst være eldre enn 1960. Skriv ned ditt eget navn og adresse, samt de minner som knytter seg til møbelet. Dernest hvem som kan ha laget det, hvor det har stått og hva du ellers måtte vite. I tillegg vil vi ha mål på setets dybde (stoler og benker), samt møbelets høyde og bredde. Finnes det gamle fotografier, tar du et bilde av dem og legger ved. 

Deretter sender du dette som en e-post til karoline.sundsrud@disenkolonial.no Byantikvaren vil sammen med Disen Kolonial etablere en jury og kåre en vinner i slutten av oktober.

- Og premien?

- Ja, det er den første kopien vi produserer av vinnermodellen.

Og ellers?

Frist for å sende inn bilder og tekst er 1. oktober 2026.Vinner blir kontaktet og inviteres til en overrekkelse her i Fredrikstad. Kartleggingen skjer  som nevnt også i samråd Fortidsminneforeningens lokallag og Fredrikstad museum vil få tilgang til materialet.

Møbelsnekker Thomas Arthur Andresen har et godt blikk for detaljer og kvalitet. Møbler produseres i tilnærmet kvistfritt kjernevirke av furu.


Men...

- Forutsetningen er at Disen Kolonial vederlagsfritt kan kopiere modellen for salg. Det er slik vi holder gammelt håndverk i hevd.

Sier byantikvaren. 

------------

Andre leser også: 

Hagens bunader 

Ti år med hagemøbler

Noe å snakke om

Benker til Tuengen allé

Velkommen him