Gi hjernen en pause
Et leseværelse, er ikke det litt gammelmodig?
Er det? Jeg googler først "leseværelse", deretter "reading room" og oppdager at jeg er ikke den eneste som leker med tanken.
Idunn hører hjemme i norrøn mytologi. Her voktet hun eplene som sikret gudene evig ungdom. I Trygve Torkildsens (1899-1984) arkadiske landskap fra 1932 slapper hun imidlertid bare av. |
Lune tilfluktsteder
Opprinnelig fantes de i mange varianter, fra strengt oppdragende foreningslokaler til bortskjemt komfortable rom med plysj og dype tepper.
Før i tiden kunne bedre hoteller tilby sine gjester slike værelser hvor de kunne trekke seg tilbake, lese aviser og bøker eller bare dorme av i bekvemme stoler. Her kunne også enklere korrespondanse besørges på eget eller hotellets brevpapir. I et leseværelse kunne et blikk romme atskillig mer enn andre steder.
Dype stoler, myke tepper
I hotellene var slike rom gjerne lunt og litt maskulint innredet, noen vil si mørkt. Stillheten rådet og gjestene var skjermet fra hotellets øvrige fasiliteter som resepsjon, restaurant og bar. Ble samtaler ført, skjedde det lavmælt, men helst ikke i det hele tatt.
Et leseværelse må romme gjenstander som er vakre og harmoniske. Du skal falle til ro, sitte godt, lese lenge. |
Å lese
Jeg liker å lese, men omgivelsene er viktige. Det var ikke slik i yngre år, da bøker fulgte meg alle steder. Nå derimot, i skjermens og mobiltelefonens tidsalder, trenger jeg ro. Et sted der jeg ikke mister tråden. Et sted der blikket kan hvile uten og bli forstyrret. Alle mennesker trenger et gjemmested, et rom å trekke seg tilbake til. Et rom som bare er deres eget.
Grandonkel Arthurs dagbøker fulgte ham gjennom hele livet. Han skrev jevnlig om smått og stort. Til nå har jeg bare lest i dem hist og her. Vil et leseværelse hjelpe? |
Konsentrasjon
Når jeg googler, ser jeg at leseværelser ofte forveksles med lesesal og bibliotek. Kanskje ikke uten grunn, men en lesesal er sjelden hyggelig og et bibliotek domineres av hyllemeter med bøker som er systematisk oppstilt. De færreste privathjem har et rom som fortjener tittelen "bibliotek".
Når jeg skriver dette bruker jeg Oslo Byleksikon, tredje utgave fra 1987. Jeg lar pekefingeren fare nedover til jeg finner "Athenæum, leseselskap, grunnlagt 1832". |
Lese konsentrert
Et leseværelse derimot, det er et sted der du kan fordype deg i teksten og lese konsentrert. Et rom du søker til og trives i, og hvor du får være i fred. Det din private barselstue for ideer, for refleksjon og kontemplasjon.
Rolig, men ikke nødvendigvis så mørkt. Når jeg undersøker mer, ser jeg at godt leselys fremheves som viktig, dessuten at det finnes komfortable sitteplasser. Innredningen ellers inkluderer bokhyller, sikkert også tepper, samt gjenstander du kan like å se på. Ofte finnes det vinduer, av og til store, som fanger inn et stykke natur utenfor.
Jeg noterer meg at "tilfluktsted" er et begrep som dukker opp når leseværelser omtales. Jeg liker "gjemmested" bedre. Alle mennesker trenger et rom der døren bare tillater én nøkkel av gangen.
Athenæum
Ideen er ikke ny. Slett ikke. Jo mer jeg forsker i dette, jo viktigere ser jeg at leseværelsene har vært for utviklingen av de vestlige demokratier.
I England ble offentlige "reading rooms" etablert av frivillige organisasjoner i bygd og by for at folk skulle kunne komme sammen for å studere og samtale. Bestemor refererte hele sitt liv til Athenæum ved Stortinget når hun skulle ta trikken til byen. Athenæum var et leseselskap på samme adresse som Det Norske Selskab i Akersgata inntil det ble nedlagt i 1916.
"Brain rot"
Kommentator Anne Sophia Hermansen i Weekendavisen skrev nylig om fenomenet "brain rot". Via dansk kan det oversettes med hjerneforråtnelse.
Det er en tilstand som kan inntreffe når du har sittet tilstrekkelig lenge og scrollet på skjerm. Og scrolling? Se deg rundt, på trikker og busser, under forelesninger og i møter. Det er alltid en rastløs pekefinger i gang som vifter og vifter over en skjerm i sin evige jakt etter ro og tilfredstillelse.
Vesle Åse Gåsepike gjeter gjessene. Et fint stykke siluettarbeid, men først og fremst noe å hvile blikket på. |
Utmattet
Du tror du slapper av, men i virkeligheten sliter du deg helt ut. Hjernen din blir utmattet, og selv føler du deg verken opplagt eller glad. Du har brukt timer uten å huske stort av hva du egentlig har sett, hørt eller lest.
Jo mer du scroller, jo mer søppel du belaster sanseapparatet ditt med, jo mer utmattet blir du. Og evnen din til å konsentrere seg, for eksempel til å lese denne teksten helt ut, smuldrer opp.
"Brain rot" ble kåret til årets ord av Oxford University Press i 2024.
Leseværelse her i det gamle uthuset? Et gjemmested, mitt eget rom lang borte fra alle andre? Kanskje. |
I uthuset?
Så nå sitter jeg her og lurer på om ikke uthuset i Nordengen kan romme et leseværelse. Et utpretensiøst sted som også kan være fungere som et hjemmekontor.
En fremtidig lesekrok? Det skal du gjerne se .... |
Det meste
Det meste har jeg fra før. Bøkene finnes, stolen står allerede litt forkjært plassert i en stue, hyllene kan jeg hente fra kontoret, filleryene ligger sammenrullet på et kott. Egentlig er det bare leselampen som gjenstår.
Og mer har jeg vel ikke behov for når jeg har slått av pc'n og lagt bort mobilen.
Ett pledd, selvfølgelig!
-----------------
Tidligere innlegg i samme serie: