Sjarmen med gamle hus



- Er det mulig å få en bolig ut av dette?

Det er noen år siden jeg spurte Sveinung snekker. Antagelig lød det mer som et hjertesukk. Vi sto på råloftet og så rett ut på den grå vinteren. 

Råloftet ryddet, men heller ikke noe mer. Kunne det bli noe av dette?


Et loft med muligheter?

Råloftet, dette rotete,  uisolerte og utrivelige rommet var en kuldelomme midt i huset. Omtrent 20 kvadratmeter stort. Trist, med minimalt dagslys inn. Et potensiale, som man sier, men det virket uendelig langt frem. 

- Ja, svarte Sveinung. 

Innredningen av loftet var del av en større rehabilitering der deler av huset også ble etterisolert.

Åpenbaringen

Vinteren 2021 skjedde det. I løpet av noen måneder ble loftet utvidet med en ark og vinduer som ønsket solskinnet inn. Lunettvinduet (viftevindu) mot sør ble montert  mot sør og himlingen innvendig hevet. Fremdeles var det ikke ment for vinterbruk, men likevel isolert for å kunne bli det. 

Vinteren 2021 startet arbeidene og arken var et faktum.

Husets sjel

Det viktige for meg var at endringen ikke gikk på bekostning av de kvalitetene jeg ville bevare i huset. Målet var at når prosjektet var ferdigstilt, skulle Nordengen fremdeles være Nordengen. Men hvilke elementer var det som definerte huset og atmosfæren? De samme tingene som gjorde det uegnet som helårsbolig? 

Fotoapparatet er mitt tredje øye.


Fotografering

Jeg brukte fotoapparatet flittig og studerte bildene nøye. Skrev ned det jeg så og oppdaget at mitt eget blikk var bedragersk. På blokka noterte jeg slike ting som at det rustikke preget måtte videreføres, at vegger og tak forble umalte og at de originale gulvbordene skulle bevares, selv om jeg fikk fliser i føttene når jeg gikk barbeint. 

Ellers var det viktig å videreføre samme material- og litt røffe håndverkskvalitet som allerede kjennetegnet loftet. 

Hunton trefiberisolasjon erstattet mose og flis i veggene.


Varme og kulde

Men opplevelsen handlet også om temperaturer. Vi isolerte med Hunton trefiberisolasjon, men unnlot å sette inn varevinduer siden loftet var ment for sommerbruk. En ovn som gir rask varme ble installert, men alle vet at jern også kjølner fort. En klebersteinsovn hadde selvfølgelig gjort susen, men falt for dyr i innkjøp.

Et lunettvindu ble satt inn for å skape gjennomlys på loftet.


Tettere på elementene?

Nå, etter flere år kan erfaringen oppsummeres som følger: Rommet kjennes varmt etter en kvelds fyring. I løpet av natten faller temperaturen, inntil jeg lister meg opp i morgengryet og fyrer opp på nytt. Men er det ikke dette som er Nordengen, sier jeg til meg selv. Tettere på elementene. På livet. På naturens gang utenfor. Det er ikke en ulempe, men en kvalitet ved det å være der. Det er slik det skal være.

Men er det det?

En liten Jøtul sørger for varmen der oppe. Den håndterer fint kjølige høstkvelder, men ikke vinterens strenge kulde.


Vantro blikk

I ettertid, altså nå når jeg ser at Nordengen med alle dets stemninger overlevde byggeprosjektet, har jeg også erkjent at logistikken i huset er helt endret. Det var en utilsiktet konsekvens. 

Tidligere endte sommersesongen en gang utpå høsten i kammers og kjøkken. Resten av huset sto lukket og mørkt. Nå derimot forlenger jeg oppholdet mitt til inn i desember og forblir på det nyinnredete loftet, lave temperaturer til tross. 

Loftet etter ombyggingen, men før innredningen med møbler startet.

Endret bruk av huset

Lyset, utsikten, romfølelsen her oppe fortrenger bruken av de andre rommene i første etasje, hvor  værelsene nå bare står på stas. En gang var dette helt normalt i større hus, i bygninger med fine stuer og kalde ganger. I dag møtes jeg derimot med vantro blikk.  

Fordrer det å leve i et gammelt hus spesielle kvalifikasjoner? 

Firmaet til snekker Sveinung Sletten hadde oppdraget med å innrede loftet. 

Agnethe Jovall

Jeg kikker over på Agnethe Jovall. Vi sitter på et møterom i fylkeshuset på Hamar og planlegger et seminar om energieffektivisering i eldre bolighus. Eldre, betyr hus fra før 1970. 

Agnethe har selv vokst opp i en gammel gårdsbygning, et hus med vedfyring og spor av generasjoners virke. Et hus med historie. Et hjem fylt med det en arkeologkollega av meg nylig beskrev som arveminner. 

Hun er også antikvar i Innlandet fylkeskommune og har gamle hus som arbeidsfelt.  I tillegg har hun en master i kulturminneforvaltning fra NTNU i Trondheim. 

Agnethe Jovall.

Sjarmen?

Så hva er egentlig sjarmen med gamle hus? Finnes den? Eller er det bare en romantisk idé hentet fra interiørmagasiner og kulturminnevernets medlemsblader? Jeg kikker bort på henne. 

For ordens skyld, Agnethe er i 30-årene, lever som småbarnsmor med familien i et eldre, men ikke rågammelt hus ved Brumunddal på Hedemarken. 

Hvilke elementer er det som skaper stemningen i et hus?


Intervjuet

- Hvor representativ er du egentlig, spør jeg. - Når jeg ser meg rundt og ser hvilken skjebne mange eldre hus får ved eierskifte, synes jeg det er et berettiget spørsmål å starte med.

Hun svarer kjapt at toleransen hennes nok er større enn gjennomsnittet for alt som er gammelt og synlig brukt. Gammelt betyr ikke nødvendigvis dårlig eller ubrukelig. 

Detalj av en gammel jernovn på Kvisle i Arneberg, Åsnes kommune.

Varmt og kaldt

- Jeg synes det er urimelig å forvente at du skal kunne gå i t-skjorte innendørs vinterstid, sier hun. - Samtidig må jeg tilføye at privatpersonen i meg misunner folk som bor i varme hus uten trekk. Men som bygningsantikvar vet jeg også at det mulig å utbedre gamle hus for den som har lyst og anledning.

Antikvaren Agnethe Jovall i møte med undertegnede før jul i 2024.

Klimaendringer

Miljøaspektet er viktig for Agnethe (som for mange i hennes generasjon): - Klimaendringene gjør det stadig vanskeligere å leve på jordkloden. Det går i samme tralten uten at utslippene går ned. Når jeg ser nybygging, riving og forbruk, tenker jeg at det slipper ut så mye klimagasser. 

Sjarmen

Men hva er det som gjør at vi opplever gamle, autentiske hus som sjarmerende, alle ulempene til tross? Og lar et gammelt hus seg egentlig kombinere med et moderne liv

En sommerdag i Nordengen. Er det dette som er sjarmen?

Hus er som mennesker

- Alle hus av en viss alder er unike i måten de er bygd på og endringene som har skjedd gjennom tiår eller århundrer. Hus er som mennesker og bærer sine spor mer eller mindre synlig. I forhold til temaer som gjenbruk og sirkulærøkonomi fungerer de godt. 

Gamle hus forlenger livet til fullt brukelig inventar som kommoder, bord eller stoler. Nye møbler mangler som regel den sjarmen og patinaen som bare langvarig bruk kan gi. 

Et moderne kjøkken tilpasset et gammelt hus. Fra et prosjekt på Bekken i Stange.

Salen

Huset hun vokste opp i var en tømmerbygning fra 1870, så hun vet hva hun snakker om. 

- Halve andreetasjen hjemme hos oss var en sal, sier hun. - Selvfølgelig kunne det ha vært praktisk å dele den opp i små rom, men vi syntes den forsvarte sin plass fordi vi brukte den til større selskaper. Det er for slike anledninger den var tenkt og innredet. Til hverdags sto den der tom og kald, men med lys og varme gjorde og gjør den festen til en minneverdig begivenhet. I 150 år har den vært rammen rundt alle slags høytideligheter.

Et lite rom kan være så mangt. Her det nyrestaurerte toalettet utenfor direksjonsrommet til Christiania Seildugsfabrik i Oslo. Halve jobben er å finne frekvensen der gammelt og nytt kan snakke sammen. 

Mindre rom

Rim på vindusglasset, en kald ovn og pust som synes i mørket. Det kan være en morgenstund i Nordengen nå i januar.

Hun smiler og nikker. - Vi hadde det også kaldt, sier hun, - men det går an å ha det varmere enn det vi hadde. Nå, i nyere tid, har foreldrene mine krøpet til korset installert varmepumpe ute i gangen, selv om det ikke ser særlig fint ut. Om vinteren stenger de av rom som ikke er i bruk, men desto finere er det jo når dørene til storstua åpnes til jul og det er varmt og lyst der inne. Det blir liksom ekstra julestemning. 

Lukk døren!

Å stenge av rom er ellers en effektiv måte å holde varmen på i slike hus på. Og det understreker jo fornemmelsen av høytid når rommene ellers er lukket. Nok dører i et hus er viktig og selv foretrekker jeg mindre, intime rom fremfor åpne løsninger.

Det gjelder å innrette seg med lune kroker. Her fra Hulda og Arne Garborgs hjem Labråten i Asker.


Enkle grep

Et tema på seminaret blir hva du selv som huseier kan gjøre med enkle grep. 

- Det er mye du kan gjøre selv, sier hun. - Lukk dører, bruk tetningslister på varevinduene, innfør portierer vinterstid foran dører som vender ut til kalde rom, plasser sofaen nærmest ovnen og ikke bort i et trekkfullt hjørne. Du reagerer mer på kald trekk enn lave temperaturer alene.

Fordelen med gamle hus er at de er bygget for å kunne repareres. Det meste lar seg ordne til en overkommelig pris.

Hus for alle

- Også en ting til, du behøver ikke å innrede et gammelt hus med tidsriktige møbler for å bo der. Du gjør som du vil. Gamle hus skal ikke bare være for spesielt interesserte. Det aller viktigste er at de blir brukt og verdsatt for det de er. Men du må vite hva du gjør når du etterisolerer. 

Ellers kan det bli fuktskader.