I begynnelsen


Jeg var 42 år. En kritisk alder for mange menn, kanskje de fleste. Det er da vi skifter jobb, bytter sveis, skiller oss, begynner å jogge, kjøper ny sykkel eller kommer ut av skapet. For egen del sa jeg etter hvert opp to jobber, la et gammelt forhold bak meg, gikk inn i et nytt, etablerte eget firma og var fremdeles måtelig høy og ganske mørk. Og jeg kjøpte eiendommen Nordengen i Løten. 

Noen ristet på hodet.

Det har ikke bodd folk fast i Nordengen siden 1990-tallet. Da jeg kjøpte eiendommen i 2004 var standarden etter dagens målestokk, elendig. Taklekkasjer, ikke innlagt vann, vedfyring og utedo var det som gjaldt den gang. Noen mente at huset var verdt en fyrstikk, andre at tomten nok kunne være brukbar for et nytt hus.

Men litt av poenget for meg den gang var å vise at slike tilsynelatende «ubrukelige» hus likevel hadde en fremtid om de ble rehabilitert og brukt utfra egne forutsetninger. For min del handlet det om å skape et annerledessted, en motsetning til det livet jeg levde i Oslo til daglig. I Nordengen skulle årstidenes veksling og døgnets rytme være bestemmende for livet som skulle leves der. 

Og slik ble det.

Men Nordengen er også blitt del av noe større og noe mer. "Antikvariske retningslinjer" har fått følge av andre ord, slike som "ombruk", "gjenbruk" og "sirkulær økonomi.  

Nordengen handler også om fremtidens klima.

Forandring i planene
I årene som fulgte ble huset derfor rehabilitert etter antikvariske retningslinjer. Målet var en fritidsbolig, men som så ofte ellers ble livet et annet enn planlagt. Jeg sa opp to jobber og etablerte firmaet Disen Kolonial. 

Med fast kontor på Bøndernes hus i Løten ble tre ferieuker sommerstid til et halvt år som strekker seg fra påske til november. Da nytter det ikke lenger med dusj bak uthuset og vedfyring i et gissent hus. Derfor skal Nordengen igjen bli en helårsbolig og denne bloggen skal følge prosessen. For hvordan bevare det autentiske og det skjøre, når komforten banker på?  

Nye energieffektiviseringsdirektiver er på vei.

Noen harde fakta
Nordengen er et tidligere småbruk i Rokoberget, Løten kommune i Innlandet fylke. I dag er tomten på vel 2,5 mål, men opprinnelig hadde plassen egen åker og eng rundt seg på alle kanter.

Av bygninger er det et bolighus og to uthus og en utedo. Låven ramlet sammen for 30 år siden. Minst. I dag er det fremdeles en fritidseiendom, men Nordengen har status som bolig, selv om den foreløpig er uegnet. Det er fremdeles ikke innlagt vann og elektrisiteten stopper i et sikringsskap i 2. etasje. Men, tro det eller ei, dette er noe som gjør  livet her spektakulært.

- Ingen har det slik lenger, kan folk få seg til å si. - Jo, svarer jeg. - Jeg har det Og kjenner på rebellen i meg.

Huset og hagen
Anlegget er representativt for mange tilsvarende eiendommer som står fraflyttet i norske bygder, selv her midt på det sentrale Østlandet. Og Løten ligger ikke lenger unna pressområdene enn at vi nå ser en gradvis gentrifisering. Ressurssterke mennesker utenfra kjøper opp gamle eiendommer, setter dem i stand etter antikvariske retningslinjer eller eget hode og tilbringer mye tid der. 

Les om Grønsvea her.

Dette er den samme utviklingen som vi så i gamle sentrumsbydeler over hele den vestlige verden fra 1960-tallet og utover. Mange mennesker, gjerne yngre, ønsker seg «et sted på landet». 

Les om familien som kjøpte Ringsveen ved Lillehammer

Men, for min del; hva vil det si å flytte tilbake? Og hva vil det kreve av huset?

Hvorfor akkurat Løten

Beliggenhet
Nordengen ligger i en nordøstvendt helling i et småskala jordbrukslandskap. Utsikten er vid og beliggenheten sentral i betydningen to timer fra Oslo sentrum og en halvtime fra Hamar. Likevel er det horisonten, skogen, nattemørket, stjernehimmelen, soloppgangen og stillheten som kjennetegner eiendommens beliggenhet. 

En himmel full av stjerner.

Rokoberget
I den lille grenda er vi fire husholdninger, hvorav to er helårs, en er halvårs (min) og en er til og fra. Etter snart 20 år som eier har jeg erfart at Nordengen er mange menneskers drøm.