Natten er dagens mor





Det var ikke mørket og nattehimmelen som var utslagsgivende for at jeg kjøpte Nordengen. Men i ettertid er det blitt et viktig element i det å være der.

Sansene skjerpes


Likevel, jeg hadde en idé om at mørket var fint. At det akkurat som stillheten, et glass kaldt vann og frisk luft, kjennes bra. Mørket er, for å bruke et gammelmodig ord, velgjørende. Når skumringen senker seg over Nordengen blir alt roligere. Kroppen går inn i et annet modus. For egen del leser jeg bedre, mer konsentrert og med en annen innlevelse enn midt på dagen. Skrive kan jeg ikke på kveldstid, men tenke går bra. Og sansene skjerper seg. Synet blir dårligere, hørselen bedre. Innbildning? Aner ikke, men det er slik det føles.

Snertingdal Ysteri ligger langs vegen, men likevel i stummende mørke. Når det ystes, lyser det fra vinduene til langt på natt. Men ellers er det bare enkle lyspærer som viser at det nettopp her gjemmer seg et lite osteeventyr 

Den blå timen

Så derfor er "skreddertimen", "blåtimen", "skumringstimen", kall den hva du vil, et av døgnets høydepunkter. Om sommeren er ikke overgangen så merkbar, men utover høsten blir overgangsritualene tydeligere. Det er da jeg setter meg ned ved vinduet, leser litt og kikker ut. Det er da noen pinner legges i ovnen og flammene får danse ut gjennom ovnsgluggen på gulvet. Og når du fyrer i et rom, kjennes naborommet kjøligere. Et hus som Nordengen består derfor av ulike temperatursoner. Fra yttergangen som nesten er like kald som ute, til naborommene som befinner seg et sted midt mellom.

Solens siste stråler over Nordengen før skumringen senker seg over skogen.



I skumringen trenger du bare de dansende flammene fra vedovnen som lys. Du ser det du trenger å se.

Tusser og troll

Alle rom har også sitt eget mørke, alt etter i hvilken himmelretning vinduene vender. Mørkest er det mot øst der lite forstyrrer nattehimmelen. Mot nord og vest derimot, ser du skinnet av Løten sentrum, Budor og Hamar. Ikke som direkte lys, men som et skinn i skyene. Særlig når skydekket er lavt. Natten blir aldri beksvart lenger.


Gatebelysning i Åsgårdstrand en sommerkveld i 2020. Varmt lys som skåner mørket i krokene.


Natten er dagens mor

Det kalles lysforurensing og har tiltatt kraftig i de årene jeg har holdt til i Nordengen. Da jeg kom dit i 2004 kunne jeg stå stuevinduene mine å se nordover skogen uten å ense et eneste kunstig lys. Det var enestående. Hvor i verden kan du bo mindre enn to timer fra en hovedstad å oppleve dette? Har du fløyet over verdens storbyer nattetid, så vet du at dette er sjelden vare.

Når pumpa går i brønnen, ser du denne pæra i mørket ved Snertingdal Ysteri. 



En himmel uten stjerner

En kveld dukket det plutselig opp et orange lys borti åsen. Det må være et eller annet sted i Strandbygda, i alle fall nord for Elverum. Som det eneste punktet i mørket, tok det all oppmerksomhet. Med årene er det kommet stadig flere lys. Det kryper oppover åsene som skogen kler fjellet. Det eter seg inn i skogen, over jordene og legger seg som truende skyer over husene, gatene og menneskene.

Jordmor-Matja

Lysforurensing er i ferd med å bli et like stort problem som plasten, men langt lettere å rydde opp i. Har du sett hytteområdene i Ringsaker og nordover mot Lillehammer og videre oppover i Gudbrandsdalen? Det lyser ustoppelig, ofte uten mål og mening. Hytter konkurrerer med kirker om flombelysning, naboer slår hverandre ihjel med opplyste fasader og uteområder. Lys som farer rett til himmels. Som ødelegger det fjellet hyttefolket hevder at de elsker.

Har du sett nye E6 nordover fra Hamar? Som en kniv skjærer den seg gjennom mørket med sitt hvite, iskalde lys. Har du lagt merke til Rudshøgda? Hvor ble av julestjerna til Jordmor-Matja? Hvem kan tro på Prøysen etter å ha kjørt forbi Obs'en?

Søvnen

Nordmenn sover dårligere enn noen sinne. En tredjedel av oss sliter med søvnen ukentlig, én av ti har alvorlige søvnproblemer. Jeg har tallene fra helsenorge.no. Kjenner du noen av disse folkene? Har du på nært hold sett hvordan det oppleves aldri å være helt opplagt, alltid sand i øynene, aldri helt konsentrert? Hvordan det kjennes å vri seg i sengen natt etter natt for til slutt stå opp, rusle rundt i mørke rom i et rastløs håp om at søvnen til slutt skal fange en? En av forklaringene er det moderne menneskets forhold til lys og mørke. Forskning viser at særlig LED-lys med blå bølgelengde har stor påvirkning på hormonet melatonin og folks søvnrytme. 
 
Skumringen ute. Men inne er det allerede mørkt. Det du ser, ser du gjennom vinduene.

I mørket

Når du kjører forbi Nordengen i høstkvelden ligger huset i et stummende mørke. Da jeg satte istand bygningen forrige gang, rev jeg vekk det elektriske opplegget og beholdt bare kuloledningene og litt gammelt lysarmatur som dekorasjon, som et minne om da elektrisiteten kom til Rokoberget etter krigen. Men jeg er likevel ikke strømløs. Jeg kostet på meg et nytt sikringsskap, men stoppet der. Skal jeg støvsuge, skjer det med skjøteledning.
 
Et enslig lys i mørket. Det var slik det en gang var. 


Mørket og livet

Så hvordan arter det seg? I kveldmørket ser du bare et svakt, gyllent lys innefra. Mørket er et poeng i seg selv. Skumringen gjør deg naturlig søvnig og stearinlyset forstyrrer ikke prosessen som forteller kroppen at jeg snart skal gå til ro.

Folk har det ikke slik hjemme hos seg selv lenger, derfor blir lyset og mørket i Nordengen en attraksjon. Er vi to over et glass, er skinnet fra et stearinlys noe som stimulerer praten. Er vi mange rundt et bord, er levende lys i alle staker en del av feststemningen. Det skaper en uformell atmosfære og en lunhet. Et hus opplyst på denne måten ser hyggelig ut på avstand. Når det spraker av veden i ovnene, når stemmene brytes av latter, ja, da lever Nordengen sitt sorgløse liv.

Jeg kommer til å trekke elektrisitet rundt i huset på nytt. Det er en del av det å gjøre det funksjonelt. Men jeg skal bare ha lys der jeg trenger det. Levende lys i staker skal fremdeles være det du husker når du har vært på besøk hos meg. Utelyset mitt skal ikke stjele stjernene og månen fra noen.



Dyrenes vel
Men dette handler ikke bare mennesker, kunstig lys forstyrrer dyrelivet. Kunstig lys trekker til seg innsekter og dyr som vanligvis orienterer seg etter månens skinn. De forvirres og kommer seg ikke unna, men flyr rundt til det ikke er krefter igjen. Fuglene tror det fremdeles er dag. Så dør de. Av utmattelse og sikkert også av skuffelse over at menneskene lurte dem..

Lysforurensing er ikke noe lite problem. Ifølge forskere lever så mye som 83 prosent av menneskeheten under en lysforurenset himmel. Det betyr milliarder av mennesker som ikke lenger kan se de stjernene jeg fremdeles priser høstkvelden for. For kommende generasjoner er ikke natten lenger full av eventyr, bare enda mer mas og bekymring.

Nyttårsnatt på den gamle embetsmannsgården Stenberg.

Du må våkne!

– Sjur, du må våkne. Du må se på månen i kveld. Igjen var det en bestemor som ikke var som alle andre, som sto over sengen og rusket i meg. Det var månen som trakk henne mot vinduet. Vi sto der, hun i nattkjole og jeg i pysj, en gammel dame og en liten guttepjokk,  i et vindu og så mot månen som hang på himmelen et sted over Gjøvik og Totenlandet. Vi glante ut i mørket og tidløsheten.

Og nå, når jeg selv er blitt godt voksen og skal bygge, er månen fremdeles med. I stedet for å skremme den bort, skal den dysse meg i søvn.

Slik den har gjort til alle tider.