Vi som koker elektrisk

Hvor viktig er en erfaring?

Det er en midlertidig løsning, men den fungerer. Godt! En hybelkomfyr med to jernplater uten stekeovn er plassert oppå gasskomfyren i kjøkkenet. Nylig innkjøpt hos Stange Elektriske.

- Selger dere fremdeles komfyrer med jernplater, spurte jeg.

- Så vidt, svarte mannen og sendte meg et vantro blikk. 

Jeg lot ytterligere spørsmål ligge.

Du smiler og tenker at dette var ikke rare komfyren, men i Nordengen har den revolusjonert hverdagen.

Koke

For første gang kunne jeg sette over en kjele med vann, koke poteter eller steke meg et egg uten levende varme. En merkedag i Nordengen. Det har ikke skjedd i min tid som eier. Strømregningen har plutselig steget til over 200 kroner i måneden. Det har i alle henseende vært en forandring.

Da Nordengen ble elektrifisert første gangen, var det kuhlo-kabler som gjaldt. Elektrisiteten var kostbar og lyspunktene få. Det fikk holde med en pære i taket.

Den gang da

Jeg skrur klokka tilbake til 2005. Huset var under rehabilitering og det meste av ledninger og stikkontakter lå utenpå lagene med plater og belegg som skulle fjernes. Med hard hånd ble alle ledninger som ikke var kuhlokabler, du vet den ledningen som har en ytterkappe av aluminium, revet vekk. 

Kuhlokabler var visstnok vanlig frem til 1960-tallet og i et hus som Nordengen oppleves de som både dekorative og historiefortellende. Kablene som ble hengende igjen, ble frakoblet og har siden bare vært der til pynt sammen med det opprinnelige lysarmaturet.

Når det går mot kveld, skumrer lyset inne. Det har vært en attraksjonene i her. Skreddertimen er den tiden når dagen går til ro.

Skreddertimen

Mange ristet på hodet og mente at dette var en virkelighetsfjern ting å gjøre. Men hva er et anderledessted, om det ikke skal være annerledes? 

Elektrisiteten ble fjernet fordi stemningen i rommene skulle gjenskapes. Den stemningen som snart ikke finnes lenger, men som hos et mindretall av eldre mennesker fremdeles huskes som spesielt hyggelige barndomsminner. Skumringstimen, skreddertimen, den blå timen. Kjært barn har mange navn.

Fremdeles er det levende lys som gjelder i deler av huset. De kan blafre ved den minste bevegelse, sote litt, knitre av og til, men stimulerer ellers til godt selskap.

Stemninger

I 20 år har parafinlamper og stearinlys vært regelen. Tungvint, sier noen. Stemningsskapende hevder jeg. Ikke minst når vi sitter til bords i skumringen og samtalene tar nye veier. Skuldrene senkes, ordene flyter over dampende tallerkener og det brenner i kakkelovnen. Jeg kan møte mennesker som har vært til middag hos meg for mange år siden, men som fremdeles husker det. Og snakker om det.

Lysforurensning er et utbredt fenomen, men over Nordengen er det fremdeles stjernene som skinner.

Ella Anker

"Elektrisitetssaken", det var det hun kalte den, journalisten og kvinnesaksforkjemperen Ella Anker (1870-1958), og hun var ikke den eneste. 

En gang var elektrisitet i norske hjem regnet som viktig kvinnesak. Kvinneorganisasjonene reagerte på at industrien og menns arbeidsplasser ble prioritert fremfor hjemmenes behov og kvinners hverdag og forlangte derfor en raskere utbygging og en mer rettferdig fordeling. 

Faksimile av en avisartikkel fra mellomkrigstiden.

Lev livet lettere

For privathusholdningene var elektrisiteten kostbar, men den lettet husmødrenes arbeid. Historikeren Gro Røde forteller i artikkelen Opplyste tider (2019) at strykearbeidet, som med et gammeldags oppvarmet strykejern tok en hel dag, med et elektrisk jern var unnagjort på en time. 

Marie Fearnley, forfatteren av Lev livet lettere (1938) løftet frem elektrisiteten som den viktigste enkeltfaktor til den rivende utviklingen norske husholdninger gjennomgikk i mellomkrigstiden. "Elektrisitetssaken" engasjerte og det ble regnet som et nasjonalt anliggende at folk gjennom bøker, demonstrasjoner og foredrag lærte å bruke den riktig.

Fra et av mellomkrigstidens hus som er gjenreist på Maihaugen. De første elektriske kokeplatene har så vidt kommet innenfor kjøkkendøren.

En velsignelse

Ikke bare var den renslig, arbeidsbesparende og forutsigbar. Den ga godt arbeidslys og åpnet for nyheter som den elektriske komfyren, kjøleskapet, støvsugeren, oppvaskmaskinen, kaffetrakteren, brødristeren, vaskemaskinen og varmtvannsberederen. I det hele tatt, med elektrisiteten ble den moderne forbruksøkonomien skapt. 

Sammen med det vitenskapelig utviklede laboratoriekjøkkenet sørget elektrisiteten for at husmoryrket i denne perioden ble profesjonalisert og effektivisert. 

I Nordengen ble nytt elektrisk anlegg montert både innendørs og utendørs i 2005-2006.

Ombygging og utvidelse

Hva så med Nordengen? Huset ble bygd om og utvidet i mellomkrigstiden. Muligens allerede på 20-tallet, men helt sikkert før krigen. Tømmerstua ble forlenget med en ny del i bindingsverk, samtidig som himlingen innendørs ble løftet et par omfar. Resultatet var et hus med to leiligheter i første etasje, samt kvistværelser i etasjen over. På midten ble råloftet liggende urørt inntil jeg inntredet det i 2021.

I valget mellom to kjøkkener, valgte jeg å bevare det eldste og mest autentiske.

Uberørt av tidens idealer

Men lite av mellomkrigstidens tekniske nyvinninger som vi ellers forbinder med denne perioden, kom til å prege huset. Elektrisiteten kom først senere og kjøkkeninnredningene besto opprinnelig av benker med skap.

Økonomi og beliggenhet tillot heller ikke innlagt vann og først under gjenreisningen etter krigen ser vi tegn til at tidens nye boligidealer slo gjennom. Sett med samtidens øyne var Nordengen et usigelig gammeldags og ukomfortabelt hus, om enn ikke uvanlig utover bygdene.

Jernkomfyren revolusjonerte i sin tid norske kjøkkener, men i mellomkrigstiden var den blitt gammeldags og mange steder allerede kastet ut. 

Tenk bare

At elektrisiteten var en revolusjon forstår vi også når vi leser Gerd Wiborg Thunes Vi som koker elektrisk, første gang utgitt i 1939. "Tenk bare", skriver hun, "på de unge, vordende husmødre av idag, hvor meget lettere og morsommere er det ikke for dem å lære å lage mat, for den samme retten laget på samme måten blir stekt på samme tid og med samme resultat år ut og år inn. En mer glimrende koke- og stekevarme enn den elektriske finne ikke". 

Høsten 2024 ble ledninger trukket rundt i huset. Det åpnet for en annen bruk av huset enn tidligere.

Med og uten elektrisitet

Det gikk raskt når elektrisiteten først ble trukket rundt i huset. Raskere enn jeg kunne forestille meg, slik det også må ha gjort forrige gang Nordengen ble elektrifisert. 

Det var nærmest en revolusjon som i løpet av en uke kullkastet tidligere atferd i huset. Det handler ikke bare om lys, men at jeg kan gå fra ting eller slippe å hente dem. Lysestaker ble overflødige allerede den første kvelden. Parafinlampene ble hengende uvirksomme med sotete lampeglass. Kveldene ble lengre, jeg fikk leselys og arbeidslys og jeg slapp å støvsuge med skjøteledninger. 

Gasskomfyren ble pensjonert samme dag som jeg kjøpte hybelkomfyren og har siden ikke vært i bruk. To kokeplater har vist seg tilstrekkelig, så fremt jeg har en varm vedovn i nærheten. Med et trylleslag ble livet enklere, lysere, men ikke minst, lettere.

Bordlamper sender sitt varme lys ut gjennom vinduene. Her ser vi en ombygd parafinlampe som ikke uvanlig i mellomkrigstiden.

Gjennom vinduene

Første gang jeg slo på en bordlampe, gikk jeg utendørs for å se hvordan det tok seg ut med elektrisk lys gjennom vinduene. Kan hende hadde jeg urealistiske forventninger til forskjellen, for noen stor endring var det egentlig ikke. 

En ny tid, en lysere tid.

Litt skarpere

Det før så varme lyset fra parafinlampene, var blitt en anelse skarpere. Huset så vennligere ut, ikke så lukket og anonymt som før. Det lyste i flere i vinduer enn tidligere og jeg kunne forlate rommene uten å tenke på brannfaren.

Men ellers?

Kunnskap forsvinner når det ikke lenger er bruk for den. I Nordengen blir lysestakene likevel stående.  Når sivil infrastruktur gjøres til mål for krigshandlinger, blir historien om elektrisitet også et spørsmål om beredskap. 

Husets enkle standard er en forsikring og en påminnelse om at jeg kan klare med selv om  storsamfunnets tjenester skulle bryte sammen. Forsvinner elektrisiteten, finnes det fremdeles muligheter for lys og varme i huset. Stopper vannforsyningen, har jeg brønnen utenfor døren. Og jordkjelleren med sine metertjukke steinmurer er kjølig året rundt.

Om kjøleskapet skulle svikte.