Schønberg Erken

"Julekake II", "Havrekjeks I" og "Krumkaker I". Camilla Skår hadde forberedt seg både lenge og omsorgsfullt. Fredag 22. november banket vi på døren til Vesla.

Henriette Schønberg Erken døde i oktober 1953, men lever fremdeles. Det er lett å tenke det motsatte, siden årene har gått og det norske samfunnet er et annet nå enn i hennes levetid. Men er det egentlig det?

Henriette Schønberg Erken (1866-1953) portrettert av Asbjørn Busterud.

Bautaen

"Schønberg Erken" er ikke bare et begrep i norsk kokeboklitteratur, men også en tradisjon i mange familier. Når det lakker mot jul, hentes oppskriftene hennes frem igjen. Ikke sjelden har bestemors berlinerkranser og tante Johannes sirupssnipper sin opprinnelse i en utgave av hennes Stor kokebok, publisert første gang i 1914 og senere revidert og utvidet et utall ganger. 

Kokebøker ble brukt. Her er bestemors utgave av Olaug Løkens kokebok fra 1925.

Obligatorisk

Stor kokebok var den obligatoriske bryllupsgaven til generasjoner av norske brudepar. Ofte støter vi på eksemplarer som er bundet inn på nytt eller supplert med en ny utgave fordi den forrige var utslitt. Som regel er også margene fylt med egne kommentarer og endringer. Mer smør og sukker eller mindre av det samme. Flekker og løse ark er sikre tegn på at bøkene ble godt brukt, både til hverdag og fest. Hadde du Stor kokebok, hadde du alt. Camillas egen utgave er fra 1932 og er en foræring fra en av hennes gamle skolelærere.

Camilla Skår. 

Flere enn du tror

- Hvor mange av dere bruker "Schønberg Erken" fremdeles, kan jeg spørre forsamlingen om når jeg holder foredrag om henne. Jeg sender et spørrende blikk utover benkeradene og konstaterer at halvparten av de fremmøtte fremdeles bruker boken. Når jeg graver dypere i spørsmålet har jeg mer enn en gang opplevd at Henriette Schønberg Erken konsulteres på samme måte som hennes etterfølger, Ingrid Espelid Hovig. Begges autoritet er uomtvistelig.

Når jeg så deretter spør om hvor mange som har en av hennes kokebøker tilgjengelig (men ikke nødvendigvis i bruk), kan nesten alle hendene sprette i været. Schønberg Erken lever videre - om enn i det stille.

Fra et foredrag om Schønberg Erken på Godthaab i Bærum tidligere i høst.

Camilla

Og det er ikke bare gamle damer som holder fast ved henne. Camilla (37) har gjort det til et kall å formidle Schønberg Erkens livsverk til nye generasjoner. I bloggen Hverdagen på Fjellborg har hun en serie gående hvor minst en oppskrift fra Stor kokebok testes ut hver uke. Det skjer uoppfordret og uegennyttig og følges av stadig flere. Altså en slags introduksjon til "Schønberg Erken i vår tid". 

Camilla og Vesla i sofaen, fredag 22. november 2024.

Sist fredag

Og det var dette vi snakket om sist fredag (22. november 2024), da Camilla møtte Vesla Westgaard (straks 98 år), for første gang. Eller Henriette Erken Busterud Westgaard, som er hennes fulle og egentlige navn. Vesla er ikke bare barnebarnet til Henriette Schønberg Erken, men trolig også den siste gjenlevende som har møtt henne personlig. Som kan beskrive henne som person og som med hånden på hjertet kan si at hun kjente henne. Vesla er et tidsvitne med minner om en av det moderne Norges store kvinneskikkelser.

"Bubu"

Henriette Schønberg Erken var hennes bestemor, hennes "Bubu". De var på bølgelengde, hadde kjemi, som vi ville si i dag. Vesla var tiltenkt rollen som den som skulle føre livsverket på Dystingbo ved Hamar videre. Derfor ble hun sendt til Danmark for å forberede seg til opptak ved den velrennomerte husholdningsskolen Ankerhus i Sorø.

Krumkaker, tynne og fine, bakt etter Schønberg Erkens oppskrift av Camilla.

På stigende kurs

Så gikk det ikke slik likevel og kanskje svelget Henriette Schønberg Erken en skuffelse da Vesla vendte hjem etter seks måneder og heller ville arbeide med barsel og spedbarnspleie. Kokebokdynastiet opphørte med Henriette Schønberg Erken selv og datteren Lillemor (Veslas mor), men minnet ble stående og nå er budskapet hennes igjen på stigende kurs.

Vesla signerte Camillas eksemplar av Stor kokebok. 

Hvorfor?

Jeg sender spørsmålet videre til Camilla, som svarer at det nok skyldes skikkeligheten i kokebøkene, de grunnleggende kunnskapene og grundigheten som preger bøkene hennes. Schønberg Erken kjente sitt publikum godt, kjente den usikkerheten mange kvinner følte på når de skulle overta ansvaret for en husholdning. En husholdning som den gangen kunne telle langt flere hoder enn dagens kjernefamilier og ellers skulle håndtere både dyrtid, varemangel og usikre tider. Det het seg at Norges husmødre forvaltet halvparten av nasjonalregnskapet og det gjorde deres rolle viktig.

"Urd" var et av bladene hvor Henriette Schønberg Erken publiserte oppskrifter og hele menyer.

Pedagogen

Oppskriftene hennes er pedagogisk formidlet og ble etter hvert fulgt av illustrasjoner. - Likevel, tilføyer Camilla, - likevel forutsatte kokebøkene hennes en allmennkunnskap som de færreste har i dag. Derfor presenterer Camilla dem på sin måte, tilrettelegger oppskriftene for vår tids bruk. 

Sto på hodet

Vesla nikker og forteller om da nye utgaver ble forberedt på Dystingbo. Hele huset sto på hodet, det ble kokt og stekt, anrettet og dandert før fotografen fra Oslo kunne ta sine illustrasjonsbilder. Deretter fulgte den evinnelige korrekturlesingen hvor én leste høyt og den andre fulgte med på teksten. Hundrevis av sider, hundrevis av oppskrifter. Opp igjen og opp igjen. Først ble oppskriftene skrevet for hånd, senere renskrevet på maskin. Det siste til stor lettelse for forlagsfolkene hos forlaget Aschehoug i Oslo.

Henriette Schønberg Erken fotografert hjemme på Dystingbo i forbindelse med 70-årsdagen i 1936. Til venstre Lillemor Erken, Henriette selv og Vesla, den gangen 10 år.

Den moderne kokeboken

Schønberg Erken skapte den moderne kokeboken, en bok som også vektla betydningen av et balansert og næringsrikt kosthold. Når tidene var vanskelige, ble også sparsommelighet en viktig egenskap. Ikke noe måtte gå til spille og matsvinn var et ukjent begrep. 

I mellomkrigstiden ble elektrifiseringen av landets husholdninger en sak kvinneorganisasjonene tok tak i. Her fra en av tidens aviser.

"Elektrisitetssaken"

I hennes tid ble også elektrisiteten innført over hele landet og lettet husarbeidet for hundretusener av husmødre. "Elektrisitetssaken" ble regnet som kvinnesak, vel verdt å kjempe for. Dessuten var det tuberkulosen. Den tok fremdeles mange liv og betydningen av god hygiene kunne knapt overdrives.

Schønberg Erkens tekopper. Men denne fredagen drakk vi kaffe av dem.

Vår tids Schønberg Erken

Og det var dette praten vår grep fatt i. Der myndighetene i dag anbefaler et lager av mat og vann for en ukes forbruk, kunne Schønberg Erken med sin velfylte husholdningskjeller holde det gående i mange måneder. Og hadde du ikke en elektrisk komfyr, gikk det fint med en som var vedfyrt. Vår tids sårbarhet var et ukjent fenomen i mellomkrigstidens Norge. De fleste mennesker var praktisk anlagt og husmorskolene sørget for at kunnskapene ble oppdatert og nådde ut til hele landet. Det samme gjorde Schønberg Erkens kokebøker.

Du kan lese deg til mye kunnskap, men det er rundt bordet at inntrykkene fester seg.

Overraskelsen

I kurven til Camilla gjemte det seg en overraskelse. De tynneste krumkakene du kan ønske deg, et beger med multekrem, havrekjeks bakt med lite sukker og en julekake som var raus med rosinene. Oppskriftene var hentet fra Stor kokebok (1932) og het "Julekake II", "Havrekjeks I" og "Krumkaker I", varianter av oppskrifter, alt etter økonomi og smak. 

Og det er derfor Stor kokebok aldri blir utdatert. Den er kokeboken for enhver anledning.

Til alle tider.