Når solen kaster skygge



Innsektene. Innsektene er nesten forsvunnet.

Det er den siste halvtimen før dagen skumrer. Normalt er dette en fin stund. Men noe har endret seg fra tidligere somre. Et savn jeg aldri har tenkt på, melder seg. 

Det følges av en uro.

Når dagen ebber ut

Det er nå hagen forbereder seg på natten. Du kan tro at hagen i skumringen faller til ro og hviler seg etter en lang dag i solen. Men nei, det er ikke slik det er. Selv om dagslyset svinner, fortsetter livet i bedene uforstyrret. Knopper brister i løpet av natten, skudd strekker seg i været og nye blader folder seg ut.

Lungeurten har sprunget ut med med sine blå klokkeranker, men innsektene?

Hvor er innsektene?

Men det er noe som mangler. 

Innsektene, denne hæren av bier, humler, mygg og knott som surrer rundt i løvverket, som utro flyr fra blomst til blomst, som stikker og surrer rundt meg. De er nesten forsvunnet fra hagen. 

Det er nå enga står i fullt flor, men vi er to uker på forskudd i forhold til normalen.

Ingen sprøyting

Dette skjer i et område der ingen bonde sprøyter åkrene. Min nærmeste nabo er et gammelt beite som er gulfarget av smørblomster om dagen. Den er et skue i seg selv. 

På nedsiden av huset kappes sankthansblomster, ballblom og mjødurt om innsektenes oppmerksomhet. Jeg slår ikke enga før blomstringen er over. Den er et festbord dekket opp for all verdens flyvende vesener. Og skogen er min nabo. 

Det er optimale forhold. Tilsynelatende.

Jeg lar gresset gro til månedsskiftet juni/juli før jeg slår.

Noe skjer

Lenge før Verdens Gang slo opp dette som en sak, la jeg merke til at fruktblomstringen gikk merkelig stille for seg. Det var innsekter, men ikke mange. Ikke som i fjor. Så begynte enga og blomstre, men heller ikke der er det kø ved disken.

Nytt panel endret livsvilkårene for dem som bodde i veggene. Men tenkte jeg på det da vi satte i gang?

Tomme kasser

Enda mer påtagelig er det at fuglekassene rundt på husveggene her er tomme. De har fulgt huset lenge og liv har det vært i dem nesten hvert år, men ikke lenger. 

Til å begynne med trodde jeg årsaken var at etterisoleringen vi foretok for et par år siden, gjorde livet surt for all verdens småkryp. Panelet var jo gammelt og solbrent, innenfor var det isolert med mose og flis. Det var vegger som innsektene elsket. Og fuglene med dem.

Det er rikelig med fuglekasser i Nordengen, men de siste årene har ingen bosatt seg i dem. Et tegn?

Stillheten etterpå

Men også der er det blitt stille. Stillhet er aldri et godt tegn. Stillhet er illevarslende. Stillhet kan bety at det er fare på fære. Stillhet dreper om den varer lenge nok.

Gamle tømmervegger er ikke bare et vakkert skue, men også bolig for mange slags kryp.

Undersøkelser

Jeg er ikke alene om å savne innsektene. Norsk institutt for naturforsknings (NINA) undersøkelser dokumenterer et illevarslende fall i alle landets regioner på bare fire år. 

Når jeg nevner det for folk ellers, slår mange følge og nikker bekreftende. Jo, det er blitt mindre mygg å slå etter, færre fluer og knapt en sommerfugl å se. Bilpanseret er ikke lenger en kirkegård etter en kjøretur i sommernatten. 

Også inne i lysthuset kan det være innsektsliv, ikke minst vepsen som ynder å bygge bol oppunder taket.

NINAs undersøkeølser

Og NINAs undersøkelser viser en betydelig nedgang. Nei, ikke en betydelig, men en dramatisk nedgang som ikke umiddelbart lar seg forklare. Og sikkert finnes det heller ikke bare en enkelt årsak, men snarere mange faktorer som spiller inn samtidig. Klimaendringer er en av dem.  

Løvverket gir ly til insektene, slik verandaen beskytter oss mennesker mot vær og vind.

Tyskland

NINAs observasjoner støttes av europeiske undersøkelser. I Tyskland viser en kartlegging av innsektsbestanden i naturreservatene fra 2017 en nedgang på 75 prosent de siste 30 år. Og som NINAs forskere påpeker, det skjer ikke noen steder, men alle steder. Det innsektsfrie balkonglivet jeg kjenner fra byen har kommet etter til verandaen i Nordengen. 

Ikke helt, men nesten.

---------------

Har du kommentarer? Skriv på Facebook/Sjur Harby