You never walk alone

Det var slik det så ut når jeg tok bort sengeforleggeren.

Det var stummende mørke. Gnafs, gnafs!

Like utenfor soveromsdøra, borte ved veggen. Tydelige gnagelyder. Jeg var i ørska, snudde meg, prøvde å lokalisere lyden i halvsøvne og hva som nå egentlig gikk tapt.

Bevismaterialet er forstyrret på bildet. Sengeforleggeren lå delvis over gnagesporene.

Hvem kan det være?

Det opphørte. Så startet det igjen. Jeg lyttet fremdeles. Kan en mus virkelig lage så mye bråk? Og hvis ikke mus, hvem kan da? Jeg våknet av det. Sommernatten er for lengst blitt til høstmørke i Nordengen. Det var ikke mulig å se noe som helst. Lykt, telefon og fyrstikker lå milevis unna sengen. Så ble det stille. Resten av natten.

Morgenstemning

Dagen gryr, jeg kikker utover det det tidligere råloftet mitt. Bambusstolen er like fin, alle bordbein er plettfrie. Hadde jeg drømt? Jeg bøyde meg ned, krabbet rundt på gulvet og ved en av sengeforleggerne finner jeg ferske gnagespor i sprekken mellom to gulvbord. Ingen musemøkk, ingen andre spor enn litt flis. Er det mus, er det møkk. Sånn er det. Denne gjesten derimot, skiter ikke hvor som helst.

Raserte hus

Jeg tar bilde med mobilkamera og sender rundt til venner og bekjente. Sveinung inkludert. Forslagene er mange og til dels kreative; mus, rotte, mink, røyskatt og ekorn. Jeg har bare erfaring med mus og er like klok. Jeg googler "gnageskader". Det kommer opp avisoppslag om gnagere som har rasert hus, ødelagt for hundretusener, gnagd over vannrør og elektriske ledninger. "Sjekk forsikringen din", står det. "Undersøk om polisen din dekker slike skader". 

Jeg har tatt mine forholdsregler og alt spiselig henger under taket. Huset mitt ser ut som et stabbur.

If forsikring

Godt  tips! Jeg ringer sporenstreks til If forsikring og får ganske snart snakke med en saksbehandler. Hun er fra Østfold. Umiskjennelig østfolding. Jeg legger ut om flis og gnaging og tilbyr et bilde på mobil. Ingen forsikringssak enda og jeg er foreløpig uten rør og ledninger i huset, så heller ingen umiddelbar fare. Vi ler, hun sjekker polisen min og bekrefter at jeg har dekning i fall det skulle gå meg ille.

Kan det friste? Ikke foreløpig, men vi får se hva helgen bringer. Noen tar aldri fri.

Eget saksnummer

Anticimex skadedyrbekjempelse. Det er det hun foreslår. Jeg ringer dem og legger ut om skaden. En mann  lytter forståelsesfullt denne gangen. Han foreslår stokkmaur når han hører "flis".  Men nei, stokkmaur er det eneste jeg er sikker på at det ikke er. 

Han oppretter sak og vil ringe tilbake om et par dager. Inntil da får jeg følge med. Jeg tar ham på ordet og ligger på vakt. Også natten etter gnages det, men ikke så iherdig, ikke så lenge. Jeg er fremdeles i ørska og har denne gangen også lukket døra ut til gnageren. Det varer bare et minutt eller så. 

Begynner han og bli sliten? Jeg er sikker på at det er "han". Det bare menn som trives med flis rundt beina. Om morgenen er hullet blitt litt større.

Er det her gjesten(e) min kommer fra? Mange steder i hagen finner jeg hull som dette. Tomta er perforert under bakken.

Peanøttsmør

Alle sier at jeg må sette ut feller. Jeg har Mills peanøttsmør i beredskap og smører godt på feller jeg har liggende. Så drar jeg på jobb. 

I går kveld kom jeg hjem, forberedt på et gledelig likskue. Men nei, ingen har latt seg friste av peanøttsmøret. Og i huset ellers er det helt stille og ingen nye spor. I natt var det også stille. Og smøret like urørt.  

Det er ikke bare på loftet det gnages. I sommer fikk hagen gjennomgå av sauer som aldri tok et nei for et nei.

Jeg vet at jeg ikke er alene i Nordengen. At jeg har leieboere som betrakter huset like mye som sitt eget som jeg selv gjør. Men vi har tettet i kjøkkenbenken og stoppet trafikken fra kjelleren gjennom stuegulvene. Men i alle gamle hus finnes det hemmelige ganger som ingen kjenner.

You never walk alone!