 |
Nordengen sett ovenfra i dag.
|
Det er en liten milepæl. Egentlig ville jeg ha vært til stede selv. Sveinung ringte mandag morgen og sa at nå var timen kommet. Taket skulle brytes for at viftevinduet skulle finne sin plass. Det kjennes dramatisk. Litt ugjenkallelig. Spennende. Enn om det ikke blir slik jeg har forestilt meg? Tenk om forestillingsevnen min har vært altfor velvillig?
Men jeg puster lettet ut. Dette blir bra. Åse nabo tok bilde i formiddag og sendte meg. Fnt, skrev hun. Jeg synes også det. Dette fungerer!
Men det slår meg; så liten Nordengen er opp mot den store skogen.
