Et skriftemål

Med kunstig lys hadde loftet noe nesten sakralt ved seg. 

Jeg må tilstå at det meste på byggemøtet sist mandag gikk meg hus forbi. Vi snakket om fordeler og ulemper ved hvordan arken mot nordvest skal konstrueres og vekten av taket fordeles. Og om innendørs takhøyde. 

Daniel Ritter strekker seg for å vise hvor den nye himlingen kommer. 

Jeg liker luftige rom. Der det er høyt under taket, er det gjerne også hyggelige mennesker. Nordengen har ellers varierende takhøyder i alle rom, fra 2.10 meter til 2.30 m. Høyest er det inne ved veggen, lavest midt på gulvet, der taket henger som en middeladrende manns mage.

Sveinung forklarer hvordan de skal gripe an konstruksjonen.

Pedagogisk innføring 

Sveinung tegnet og forklarte fordelen ved det ene forslaget opp mot det andre. Gjorde rede for alle hensynene som spiller inn. Jeg sa stort sett ja og ha. Pluss at jeg gjorde et nummer ut av at det er han som er fagmannen i dette. Håndverkeren. Og det er helt sant. Dette ligger langt utenfor det jeg kan eller bør mene noe om. Men takhøyde er viktig. Mest mulig takhøyde.

Sveinung viste hvor sideveggen i arken egentlig ville havne. Da forlot jeg tanken på sidevinduer.

Fremdeles en arbeidsplass, men nå med dagslys. Ole Magnus og Sveinung diskuterer hvordan vi skal løse dørproblematikken i trappen. 

Fordelen med flinke folk

Kanskje er det ikke så uventet at en ny ark byr på utfordringer i forhold den eksisterende konstruksjonens stabilitet og styrke. Det handler om bærende elementer. Men Sveinung og arbeidslaget hans har diskutert seg frem til en løsning som holder. Det er det som er det fine med tradisjonshåndverkere og engasjert folk; de gir seg ikke, de kjenner husene, materialene og konstruksjonene fra før. De har sett dette tidligere. Derfor finnes det alltid en løsning. 

Et skritt nærmere. Så stort blir vinduet i den nye arken. Ytterligere vindusfag på sidene er kanskje ikke så nødvendig likevel. Det hjelper å se ting i virkeligheten.

Sidevinduer

Jeg hadde ytret meg om at bredden på arken burde være to og en halv meter. At det kunne være en passende bredde. Da ville den bli litt smalere enn verandaen nede. Målet hentet jeg fra vindus- og døråpningen i etasjen under, som ved siden av en tofløyet verandadør, også rommer sidevinduer. Ett fag på hver side. Det ville bli pent utenfra, mente jeg. Og utenfra er viktig. Da ville det romme det restaurerte krysspostvinduet, samt et lavere vindusfag på hver side. Mye lys og utsikt, akkurat slik Ragnar Kristensen hadde skissert etter mine anvisninger. Men dette var altså slik det tok seg ut i mitt hode. 

Vindusløsningen i etasjen under ble til i 2005. Opprinnelig satt det et trefagsvindu her, men så ble det veranda utenfor og da trengte jeg dør ut. Forbildet ble hentet fra et rivningshus i Løten og Nyhuset Bruk, en lokal snekkerbedrift, leverte hele dør- og vindusarrangementet den gang.

Penger spart 

Men nei. Svært pedagogisk hadde Sveinung forberedt møtet og markert på takbjelken hvordan ønskene mine ville arte seg i virkeligheten. Om hvor mye bredere arken ble når vi la til isolasjon. Det ble 30 cm på hver side inkludert karmer og det som ellers skal til. Sidevinduene røk. Enkelt og greit. Borte. Penger spart er penger tjent.

En av loftets severdigheter, et fransk lås. Altså en skjøting av to bjelker. 

Mindre en antatt

Siden sist var en limtredrager kommet på plass oppunder mønet. De horisontale bjelkene som holder sperrebjelkene sammen, skal løftes høyere opp for å få bedre takhøyde. For mitt indre øye så jeg for meg en høy himling, men med isolasjon og den nye limtredrageren som nå skal bære tyngden, blir vinningen rundt 30 cm. Det vil si omtrent den samme takhøyden som inne på kvistværelsene. Noen har altså gjort dette før oss. Summa summarum blir det rundt 2.30 meter under taket. Ikke helgalt, men likevel langt mindre enn jeg hadde fantasert om.

Takhøyden på loftet blir omtrent den samme som på kvistværelsene. Jeg hadde tenkt det luftigere, men den gang ei.

Krymper

Loftsrommet krymper i grunnen fra alle kanter. Etter hvert som isolasjonen kommer på plass, svinner rommet. Men samtidig virker det langt mer solid. Det er en pussig følelse, men snart kommer daglyset inn fra nord, og det vil gjøre monn og igjen få til det å vokse.

Panelbord

Fra gammelt av var råloftet temmelig nødtrøftig panelt inn mot kvistværelsene. De hadde brukt de materialene de hadde for hånden. Litt perlestaff, litt rupanel og litt faspanel, i tillegg til lafteveggen. For å komme til konstruksjonen er alt sammen nummeret og demontert. Hensikten er at veggene skal se ut som før og at det litt rustikke preget bevares. 

Hvem kan se at dette panelet har vært demontert?

Eller denne veggen? Det rustikke skal være dette rommets signatur. Jeg støvsuger og grønnsåpevasker panelet, og det er det.

Bak panelet dukket det, kanskje som forventet, opp mose som isolasjon. Mose og litt flis. Særlig i veggen mot øst, viste kontruksjonen seg å være faretruende dårlig. – De brukte vel de materialene de hadde tilgang til, her også, sier Sveinung. Og sannheten var vel at de hadde nesten ingen ting. Veggen sto der mest av gammel vane. Med mengder av spiker, riktig nok. 

De horisontale bjelkene binder sperrebjelkene sammen. Vi løfter høyre opp og vinner mer takhøyde.

Panelet på veggen er litt fra hvert prestegjeld. Dørene er gjenbruk.

Gulvet

Ideen er at vi fortsetter i samme uttrykk på loftet videre. Vi monterer panelbordene tilbake og supplerer med nytt rupanel der vi skal isolere mer. Jeg kommer ikke til å male annet enn gulvet. Og det skjer mest av hensyn til renholdet. Gamle råteskader er reparet i gangen over inngangen  der det var regelrett hull. Nytt virke er spunset inn i gulvbordene. 

Hvordan helheten blir? Morsom tror jeg. Det har ingen hensikt å legge skjul på at dette er et gammelt loft. Det har med lesbarheten i huset å gjøre. Dessuten, det rustikke preget vil gi rommet en god atmosfære. Med gulvtepper og ikke for mye eller store møbler, blir dette en hule. Et kombinert sove- og oppholdsrom. Et slikt rom som du ser på film. "A room with a view" som jeg har falt for fristelsen til å kalle det i et tidligere innlegg. 

Jeg må snart bestille madrass til senga. Fra Brumunddal Ullvarefabrikk. De har produsert madrasser siden 1960-tallet. Kortreist, men først og fremst en morsom historie. Og senga selv? Ja, den er det også litt å si om, men der får bli en annen gang.  

Et foto kan fange den stemningen øyet ikke ser. Vi rører ikke trappen.

Lemmen

Flere beslutninger? Jada, yttergangen nede blir ikke isolert. Det vil ødelegge hele sjarmen og jeg mister et potensielt spiskammers vinterstid. Kalde ganger er praktisk, et ekstra kjøleskap og en påminnelse om at varme ikke er noen selvfølge i et gammelt hus. Vi har lenge spekulert i hvordan vi skulle skjerme det nye loftrommets varme fra yttergangens kulde. Jeg tenkte på å kasse inn trappen fra reposet og opp, men eiendomsmegleren sa at det var et spesielt fint parti.  Lite, men likevel luftig med sin bratte trapp og sitt spinkle gelender. Altså falt forslaget. Vi kunne kasse inn trappen på loftet, men da ville døren kollidere med soveromsdøren mot vest, så det gikk heller ikke. Dessuten ville loftsrommet virke mye mindre av det.

Det fine med loftstrappen er også at den sender lys opp på loftet når ytterdøren står åpen. Og det nye dagslyset fra loftet vil falle ned i gangen. Både gangen og loftet vinner på at trappen blir som før.

Siste løsning, som vi går for, er å lage en lem. Det finnes mange eksempler på lofstlemmer, med og uten heiseanordning. Den tar minimalt med plass, er en enkel ting å lage og ikke noe som medfører store inngrep i huset. Det betyr også at håndløperen i trappen overlever. Loftet skal uansett ikke brukes vinterstid og da spiller det heller ikke så stor rolle at en lem er mer kronglete å åpne enn en dør. Om sommeren vil den uansett alltid stå oppe.

Det er ingen soleklare svar på mange spørsmål. Diskusjonen kan være like viktig som selve arbeidet.

Taksten

Men eiendomsmegleren, ja. Han har jeg ikke hørt noe fra siden han var på befaring 22. januar. Betyr det at Nordengen fremdeles bare er verdt en fyrstikk?